hits

LIVET SOM KRONISK SYK

  • 12.12.2017 kl. 15:43

Eva for fire r siden versus Eva idag er virkelig en stor endring. Tenk hvor fort vi glemmer det vonde. Jeg husker hvordan jeg startet dagene med porsjonere hva jeg orket og klarte. Noe tok jeg i sneglefart eller s tok jeg helt av for ta igjen det tapte. Jeg husker hvordan jeg stresset med legge meg tidlig, slik at jeg orket yte 100% p jobb dagen etter. Mens jeg l og ventet p svnen hamret hjertet mitt raskt, fordi jeg var nervs for at jeg skulle vre drlig og mtte ringe for ta ut en egenmelding. Dette var mitt strste mareritt. Dere vet kanskje hva slags flelse jeg tenker p, nemlig den drlige samvittigheten av ikke vre p jobb, og fle at man svikter de p jobb nr man faktisk ikke kan vre tilstede. Hele situasjonen stresset meg til tusen, noe som igjen gjorde meg syk. Jeg husker hvordan jeg kunne ligge p sofaen enkelte dager fordi jeg var s utmattet. Jeg orket svidt vre mamma. Kombinasjonen med det stresset / tidsklemma og vre mamma, samt det porsjonere ut riktig mengde energi p de rette plassene for ikke bli utmattet var slitsomt bare det ogs. Jeg var et nei-menneske. Jeg kunne ikke vre med p alt, fordi jeg mtte prioritere riktig og porsjonere perfekt. Brukte jeg for mye energi der, gikk det utover noe annet. For min del flte jeg meg nok ogs ganske s mislykket. Ikke hadde jeg talent i noe, ikke hadde jeg noen stor sunn hobby, men selvsagt prvde jeg finne noe. S jeg har svitsjet mellom det meste. Prvd og feilet, for fle at jeg var talentfull i noe og for fle p mestringsflelsen jeg ikke hadde et snev av.

S var jeg ved det vendepunktet, hvor jeg ikke mestret noe i det hele tatt. Nye medisiner, store doser intravenst og alt ble med ett mrkt. Jeg var for vre helt rlig; DRITT LEI!

Dritt lei meg selv, hvordan livet var og hvordan helsen var. S jeg valgte ta et tak. Jeg begynte trene fast og kjente meg sterkere og sterkere. Jeg tok p nytt av et tak i kostholdet som ogs gjorde meg sterkere og friskere. Jeg valgte snu tankegangen fra mrk til lys, noe som ikke ble gjort p en, to eller tre dager. Dette ble gjort over tid s lenge jeg hadde det rette fokuset og ikke ga opp. Jeg skte noe nytt, noe som kunne gi meg mestring. Jeg forstod at den eneste lsningen var ta i bruk grunderspiren min i magen, og f til noe eget. Jeg prvde og feilet der ogs, men jeg ville fortsette prve, og ikke vre en av de som ga opp. Er dere klar over hvor mange ganger de suksessfulle menneskene vi alle kjenner til har feilet? De har feilet stort og ofte har de feilet mange ganger. Men forskjellen p de og gjennomsnittet er at de ikke ga opp en eneste gang. De fortsatte prve. Man har jo heller aldri en garanti for hvordan det skal g, men s lenge en selv har klokkertro p noe s er det det viktigste. S, ikke bry deg om hva alle andre mener, men fortsett flge din tro p deg selv. Jeg gjorde nemlig det.

Jeg kom over noe nytt igjen, med kosttilskudd som jeg flte jeg mtte prve, siden jeg var i et mrkt hull. Jeg har alltid hatt troen p naturlig tilskudd, takket vre en asiatisk mor som har det i sin tankegang fra fdselen av og sin kultur. Jeg testet det og merket ingen endring fra frste stund. Jeg ble skuffet med det frste. Men jeg fikk klar beskjed om teste det over tid og ikke gi opp. Jeg ga frst opp, og kjente at det kanskje hadde en virkning likevel, s jeg bestemte meg for fortsette. Virkningen var s AMAZING at jeg valgte bli forhandler. Kun for eget bruk, fordi jeg ville ha prosentene. Jeg skjnte heldigvis raskt at dette var ogs noe jeg kunne gjre p heltid, s jeg bestemte meg for sette inn sttet og g all in. Hvis dette var s bra p meg som jeg flte , s mtte jo hele verden f vite om det. Det var den flelsen jeg satt med.

Fire r senere...

Jeg fler meg drlig til tider og sliter med helsen. Men nr jeg ser p hva jeg orker den dag idag versus hva jeg orket for fire r siden s er forskjellen enorm. Jeg har blitt et JA-menneske og jeg fler stor mestringsflelse. Bare DET gjr stort med helsen. Jeg har ikke angst for bli syk, p den samme mten. For hvis jeg er drlig en dag, s er jeg det. Det er det gode med vre selvstendig nringsdrivende og kronisk syk. Jeg ler mer , jeg smiler mer, jeg pynter meg mer, og jeg liker livet mer og mer. Jeg sier ja, istedenfor nei. Jeg lever fullt ut som den Eva jeg er fdt til vre. Jeg fler meg ikke lenger fengslet i egen kropp, og jeg kan jobbe mer s lenge jeg gjr noe jeg kan tilpasse etter egen kropp og eget liv.

Det er ingen tvil om at forskjellen er enorm. Det er ingen tvil om at min livskvalitet har blitt mye bedre. Det er dog heller ingen tvil om at alle kan f det bedre med seg selv, kronisk syk eller ei. Det handler bare om gjre de tingene som er rett for en, forme livet til hva man nsker selv. Det handler om finne det rette gullegget for seg selv, og jeg er s heldig som har funnet mitt ❤

S BESTEM DEG DA

  • 28.11.2017 kl. 13:19

Skal jeg eller skal jeg ikke?

Det evige sprsmlet vi alle stiller oss selv, opptil flere ganger i livet. Noen ganger handler det om ekstremt store avgjrelser, andre ganger kan det bare vre s enkelt som om man skal ta den biten med melkesjokolade eller ikke.

Nr det kommer til det store perspektivet er det ikke enkelt ta en avgjrelse, og dette sprsmlet blir ofte repetert , og tenkt igjennom opp og ned i mente. Vi stiller andre det sprsmlet p vegne av oss selv, og noen ganger hjelper det deg til ta en avgjrelse, mens andre ganger gjr det deg enda mer forvirret.

Er du en av de som stiller deg selv dette skal - skal ikke sprsmlet nr det kommer til store avgjrelser i ditt liv? Jeg stiller meg selv dette sprsmlet stadig, men ettersom jeg har lrt meg selv mer kjenne s ender det alltid opp med at jeg ender opp med den avgjrelsen som min egen mageflelse sier. Jeg kan sprre noen f stykker om rd, men det ender stort sett opp med det Eva hadde i tankene fra frste stund. Det er ikke alltid det er den smarteste avgjrelsen , men da lrer jeg og erfarer noe nytt utfra det. Man kan ikke ta s p vei for alt, alltid.

Det er noe med det starte stole p seg selv. Ikke lytte til hva alle andre sier. Det handler om handle, ta action rundt sine egne tanker eller nsker , istedenfor at noen andre skal gjre det for deg. Jeg hrer altfor mange historier om mennesker som hadde store planer i livet, men disse planene ble lagt til side fordi noen andre mente det var galt. Hva tror dere disse menneskene gjr i etterkant ? Jo, de angrer for at de ikke lyttet til seg selv. De angret for at de lot noen andre pvirke deres egentlige lyst, og de fler den dag idag at det er for sent gjre noe med det.

Hva hvis du gr med dette sprsmlet inni deg n? Skal jeg eller skal jeg ikke? Lytt til deg selv! Hva vil du selv? Hva er grunnen til at du gr med disse tankene ? Er det bra ? Er det drlig? Hva er konsekvensene? Bryr du deg om konsekvensene eller vil du likevel g for det ? Kanskje disse sprsmlene kan hjelpe deg til ta en avgjrelse.

 

S med dette avslutter jeg dette innlegget med et sprsml til deg. Skal du eller skal du ikke ?

 

Xoxo Eva

 

JEG BLIR FORBANNA

  • 27.11.2017 kl. 13:03

God dag folkens.

 

Vel hjemme fra en ferie i Mexico. Utrolig vakkert der, men ogs en sterk hendelse hendte der som har satt sine spor. Jeg har reflektert en del i det siste. Ikke bare over livet, men ogs over verden. Synes utviklingen er skummel, med terrorisme, kt kriminalitet visse plasser, kt salg av narkotika og en verden hvor stort sett alt handler om penger. Penger er viktig, men ikke s viktig at man skal trkke p andres ftter eller drepe for den saks skyld. Da blir disse pengene lite verdt. Jeg ser p nyhetene, og ser barn sulter. Jeg ser at det i mange land er ganske s "normalt" drepe, fordi krig har vrt en stor del av hverdagen. flykte, vre redd, hre skudd fra vpen og bomber er en del av mange barn og voksne sin hverdag. Hva slags verden er det vi lever i ? Jeg kjenner det gjr vondt tenke p, og jeg kjenner en slags klump i magen nr jeg tenker over hvor mye forferdelig det er ute i verden. Det er veldig vanskelig for en som bor i Norge og som aldri har opplevd den slags noensinne sette seg inn i, men man kan jo klare sette seg inn i det til en viss grad. Vi mennesker tler mye, men likevel vil situasjoner som skaper frykt gjre noe med en. Jeg har opplevd frykt av strste grad, og jeg trodde ikke engang jeg skulle overleve. Vet dere hvor forbanna heldige vi er som bor i Norge ? Vi bor i et fredlig land, hvor vi har et system som passer p oss. Vi trenger ikke vre livredde bare vi skal ut handle mat, vi trenger ikke vre redde for ta med barna p lekeplassen. Vi kan feire jul, kjpe julegaver til flere tusen og likevel spise oss s mette at vi nesten ikke kan puste p julaften.

Jeg nevner igjen at vi er forbanna heldig! Og jeg fler et slags sinne for hvordan verden har utviklet seg til vre. Men en ting som provoserer meg aller mest er utakknemlighet. Husk vr takknemlig for i det hele tatt bo i dette landet, at du har et hus reise hjem til, at du har en familie og venner som bryr seg, at du har rd til kjpe deg mat nr du er sulten, og for at du ikke trenger oppleve og kjenne p frykt for livet ditt slik som andre m gjre hver eneste dag.

Prv vr i nuet, prv  nyt de sm tingene som er positive ved livet ditt, gjr godt mot andre og ikke sk mot ondskap , drittsnakk og f***skap. Det gjr deg ingenting annet enn at du fr et mrkere og mer utakknemlig sinn.

Jeg elsker de sm tingene ved livet mitt, tiltross for at jeg har mye tungt komme igjennom. Jeg fokuserer p lyset, fremfor mrket. Jeg er takknemlig for sm ting, og jeg fler en sterk medflelse for de som ikke har det s godt som oss.

OREOJULEKAKER

  • 26.11.2017 kl. 17:42

h, jeg elsker enkle oppskrifter, og n er det jo "snart" jul. S i dag fant meg og barna ut at vi skulle hive sammen en kakedeig. I og med at jeg ikke hadde allverdens i skaper og skuffer, mtte vi jo ikke gjre det s avansert. Man tager hva man haver. Jeg lette litt p nett, og fant en genial kakedeig som var enkel og lett for barn holde p med. Dette var en oppskrift jeg fant p Franciskas vakre verden.

Jeg er glad i det tradisjonelle, men jeg liker ogs skape egne tradisjoner og holde p de. N er det slik at jeg omgs fire barn som elsker Oreokjeks. Disse har jo blitt s populre om dagen, og da er det jo et ekstra stort pluss at  julekakene inneholder barnas favorittkjeks. Jeg deler derfor oppskriften med dere.

Oppskrift:

250 g sukker

225 g mykt smr

2 ts vaniljesukker

1 egg

1/2 ts bakepulver

450 g hvetemel

1 pakke Oreokjeks.

Slik gjr du:

Ha smret ( som er romtemperert) i en eltemaskin. Rr det mykt og godt sammen. Deretter har du sukker og vaniljesukker i. Rr inn egget.

Bland mel og bakepulver i en egen bakebolle, men ha det i bakebollen med resten og rr godt sammen med en eltemaskin. Hvis det begynner  bli for tungt for maskinen bruker du hendene. Tilsett litt vann for nsket konsistens.

Skjr Oreokjeksene i mindre biter med en stor kniv. Deretter har du dem i den ferdige deigen og knar.

Rull ut deigen ganske tykt, ca 1 cm. Stikk ut med sm former og legg kakene p et brett med bakepapir ( jeg brukte 3 brett).

Stekes midt i ovnen p 175 grader i ca 10 minutter, eller til de har ftt en gylden fin farge.

Oppbevares i kakeboks.

Lykke til !

P INNSIDEN

  • 13.11.2017 kl. 11:03

Hvordan ser livet mitt ut om fem r ? Hva har skjedd ? Har jeg oppndd mine drmmer og er jeg der jeg nsker vre ?

Noen ganger fles det ut som om jeg har satt meg p et tog, som bare kjrer og kjrer , uten at jeg vet hvor det skal. Jeg lar det ogs fre meg, og jeg sitter bare der passiv og uvitende over hvor jeg skal g av. Slik fles livet mitt noen ganger. Jeg vet ingenting. Jeg bare sitter der, og lar toget fre meg. Noen ganger gr jeg i toget. Jeg gr leter, pner nye drer og setter meg et annet sted. Jeg er p let, og impulsivt er jeg med p noe nytt. Noen ganger er det bra, noen ganger er det drlig. Men jeg har overlevd hver gang frem til n.

Noen ganger gr jeg ikke i toget, men svever. Jeg vil helst g, men fr det ikke til. Beina vil bare sveve. Det ender aldri godt nr jeg svever.

Jeg trenger g, jeg trenger observere , og jeg trenger ha beina p plass under meg.

Toget kjrer i full fart. Men jeg har bestemt meg. Jeg har bestemt meg for hvor det skal fre meg. Det er slutt p at toget skal bestemme hvor jeg skal. Jeg trenger vre freren i mitt eget liv. Fra n og fremover.

MED ALT DET VONDE BLE OGS EN DRM OPPFYLT

  • 07.11.2017 kl. 15:58

Ny blogg, nytt instagramnavn og det som medflger...

Jeg har lenge vrt i tenkeprosessen, og endelig tok jeg valget om bytte navn p sosiale medier. Det er mye nytt som skjer, og jeg er endelig i et kreativt hjrne nr det kommer til s utrolig mye , noe som medflger endringer. Det er mye som kan skje fremover, om alt jeg tenker gr i boks, men jeg tror det vil ta litt tid. Men enn s lenge m dere flge meg i dette nye som jeg n gr inn i . Jeg stortrives i mitt liv som selvstendig nringsdrivende med full frihet, men jeg har alltid mange baller i luften og trives helst med det. S fremt det ikke suger meg tom for energi, men heller gir meg energi. I alt det nye som har skjedd har jeg ogs kjpt et nytt hus. Jeg har flyttet tilbake til Porsgrunn, min hjemby, og jeg er s heldig bo midt i sentrum. Jeg skal fortelle dere litt av min drm, for det har nemlig vrt bo i en toppleilighet p Bratsberg brygge her i sentrum. Jeg vet at det er vanskelig f realisert den drmmen med barn i livet, og spesielt n etter at to til kom inn i livet. Men det skal virkelig sies at jeg tilnrmet har ftt drmmen oppfylt. Dere forstr det at n bor jeg avstandsmessig i gangavstand fra flotte Bratsberg brygge, jeg bor sentralt, men samtidig i et rolig strk. Det kan faktisk ikke bli bedre.

Bratsberg brygge er et flott sted i Porsgrunn. Nrme vannet, med svaner svmmende rundt plassen p sommeren, flott brygge, restauranter og rett og slett et flott sted vre i solskinnet. Huset jeg kjpte er bygd i 1993, s heldigvis ikke s himla gammelt. Noe jeg flte var trygt i seg selv  velge. Beliggenheten dro nok opp prisen p dette, men jeg var heldig vant budrunden likevel. Det fltes ogs trygt kjpe dette huset, i og med at det fulgte med en hybel. N leier jeg ikke ut p fast basis, men det er likevel en trygghet ha.

Huset mtte likevel pusses opp, s mye er gjort her. Jeg m likevel ha tlmodighet i magen, fordi jeg kunne virkelig tenkt meg gjort enda mer. N er det n slik at man m ta alt til sin tid, s da fr jeg enda bedre tid til planlegge.

Processed with VSCO with a5 preset

 

Takk for at du flger meg, og jeg hper du fortsetter flge meg inn i det nye.

xoxo Eva

 

JEG VAR DIVAMAMMA

  • 01.11.2017 kl. 19:42

Hei !

Takk for at du titter innom min nye blogg.

Jeg er 32 r, tobarnsmamma og har en bloggerfartstid p cirka 8 r. Mitt gamle kallenavn har vrt Divamamma, som jeg opprettet fordi jeg ble kalt det som spk. Det jeg ikke visste den gangen var at jeg fikk en del lesere som ville flge meg, og som begynte flge meg fast. S det ble til at jeg mtte beholde dette kallenavnet, tiltross for at jeg var p nippet flere ganger til bytte til noe annet. Jeg synes Divamamma fort kan misoppfattes, og om jeg er en ekte divamamma tror jeg ikke helt stemmer heller. Jeg kan vre hylytt, rlpete, rotete og surrete, men jeg liker ogs litt ekstra luksus i livet og i hverdagen. S derfor er jeg nok en smule Divamamma. Samtidig er jeg s utrolig mye mer, og det er derfor jeg n var klar for endre navn. Jeg har siden mars 2014 jobbet som selvstendig nringsdrivende innenfor network marketing bransjen. Mitt frste ml var ha en normal gjennomsnittlig heltidsinntekt, men businessen tok helt av , s n har jeg gtt fra vre 50% ufr og syk til vre en businesskvinne p fulltid. Den dagen jeg ringte NAV og sa jeg ikke ville ta imot penger fra dem lenger, fordi jeg klarte meg p egenhnd var en vanvittig stor bragd for meg. Jeg hadde ikke lyst til vre stemplet som syk for resten av livet. Jeg ville mestre noe, og jeg ville bruke alt som bodde i meg til noe som var meningsfullt. Den dag i dag kan jeg kalle meg en Sapphire manager , leder og en businesskvinne til fingerspissene. Tenk p det dere! Alle kan hvis de vil, det handler bare om ha en sterk nok drivkraft innenfra, og ikke minst vite sin hensikt om hvorfor man skal kjempe tiltross for at omstendighetene jobber imot deg.

Jeg har to nydelige barn. Isak p 5 r og Sarah p 9 r. De er ogs en grunn for hvorfor jeg valgte jobbe s iherdig etter konomisk frihet. Jeg ville kunne kjpe en vinterdress til de av det beste merket uten mtte spinke og spare i en evighet. Jeg vil kunne gi de reiser og opplevelser og den tryggeste oppveksten de kan f. Det kiler i magen og hjertet bare jeg tenker p de, jeg er s utrolig glad i de. S har jeg opplevd det alle tenker er deres verste mareritt, nemlig brudd. Det har vrt tft, og det er ganske f som vet hvordan jeg har hatt det i prosessen. Jeg har valgt ha kortene tett inntil brystet, fordi det er en privatsak. Tiltross for dette vil alltid rykter komme og g. Jeg vet heldigvis og har heldigvis sannheten i hjertet mitt. Det holder for meg.

Jeg har dog mtt en ny mann, som har overrasket meg stort p mange omrder. Men han tok meg med storm, s den lovnaden jeg ga meg selv om vre lenge alene gikk i vasken. Han kom inn i livet mitt med to fantastiske gutter som n har blitt en viktig del av mitt liv. Ja, jeg er faktisk veldig heldig, selv om det har skjedd hjerteskjrende ting. Viktig fokusere p det positive , uansett hvor vanskelig det er.

Jeg har en alvorlig sykdom som gir meg en del utfordringer, men min store svakhet er at jeg glemmer at jeg er syk. Jeg tror jeg er frisk, inntil jeg gr p en smell. Smellene kommer gang p gang, og jeg lrer aldri. Men det ser ut til at jeg n begynner bli "voksen".

Jeg er et menneske som fort blir glad i andre mennesker. Jeg elsker godhjertede mennesker, som er gode innenfra og ut. Jeg har en liten sirkel med nre venner, og jeg er aller mest komfortabel med ha det p denne mten. Jeg har fryktelig mye jeg nsker fortelle dere, men la oss starte med dette for n.

Jeg digger blogge fra denne nye bloggen, og jeg gleder meg s vanvittig til blogge videre med dere fantatiske lesere p slep.

I LOVE YOU!

xoxo Eva

 

header

  • 26.10.2017 kl. 20:10

Ny blogg!

  • 26.10.2017 kl. 18:47

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • By Eva
  • Sk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no