hits

LIVET SOM KRONISK SYK

  • 12.12.2017 kl. 15:43

Eva for fire år siden versus Eva idag er virkelig en stor endring. Tenk hvor fort vi glemmer det vonde. Jeg husker hvordan jeg startet dagene med å porsjonere hva jeg orket og klarte. Noe tok jeg i sneglefart eller så tok jeg helt av for å ta igjen det tapte. Jeg husker hvordan jeg stresset med å legge meg tidlig, slik at jeg orket å yte 100% på jobb dagen etter. Mens jeg lå og ventet på søvnen hamret hjertet mitt raskt, fordi jeg var nervøs for at jeg skulle være dårlig og måtte ringe for å ta ut en egenmelding. Dette var mitt største mareritt. Dere vet kanskje hva slags følelse jeg tenker på, nemlig den dårlige samvittigheten av å ikke være på jobb, og å føle at man svikter de på jobb når man faktisk ikke kan være tilstede. Hele situasjonen stresset meg til tusen, noe som igjen gjorde meg syk. Jeg husker hvordan jeg kunne ligge på sofaen enkelte dager fordi jeg var så utmattet. Jeg orket såvidt å være mamma. Kombinasjonen med det stresset / tidsklemma og å være mamma, samt det å porsjonere ut riktig mengde energi på de rette plassene for ikke å bli utmattet var slitsomt bare det også. Jeg var et nei-menneske. Jeg kunne ikke være med på alt, fordi jeg måtte prioritere riktig og porsjonere perfekt. Brukte jeg for mye energi der, gikk det utover noe annet. For min del følte jeg meg nok også ganske så mislykket. Ikke hadde jeg talent i noe, ikke hadde jeg noen stor sunn hobby, men selvsagt prøvde jeg å finne noe. Så jeg har svitsjet mellom det meste. Prøvd og feilet, for å føle at jeg var talentfull i noe og for å føle på mestringsfølelsen jeg ikke hadde et snev av.

Så var jeg ved det vendepunktet, hvor jeg ikke mestret noe i det hele tatt. Nye medisiner, store doser intravenøst og alt ble med ett mørkt. Jeg var for å være helt ærlig; DRITT LEI!

Dritt lei meg selv, hvordan livet var og hvordan helsen var. Så jeg valgte å ta et tak. Jeg begynte å trene fast og kjente meg sterkere og sterkere. Jeg tok på nytt av et tak i kostholdet som også gjorde meg sterkere og friskere. Jeg valgte å snu tankegangen fra mørk til lys, noe som ikke ble gjort på en, to eller tre dager. Dette ble gjort over tid så lenge jeg hadde det rette fokuset og ikke ga opp. Jeg søkte noe nytt, noe som kunne gi meg mestring. Jeg forstod at den eneste løsningen var å ta i bruk grunderspiren min i magen, og få til noe eget. Jeg prøvde og feilet der også, men jeg ville fortsette å prøve, og ikke være en av de som ga opp. Er dere klar over hvor mange ganger de suksessfulle menneskene vi alle kjenner til har feilet? De har feilet stort og ofte har de feilet mange ganger. Men forskjellen på de og gjennomsnittet er at de ikke ga opp en eneste gang. De fortsatte å prøve. Man har jo heller aldri en garanti for hvordan det skal gå, men så lenge en selv har klokkertro på noe så er det det viktigste. Så, ikke bry deg om hva alle andre mener, men fortsett å følge din tro på deg selv. Jeg gjorde nemlig det.

Jeg kom over noe nytt igjen, med kosttilskudd som jeg følte jeg måtte prøve, siden jeg var i et mørkt hull. Jeg har alltid hatt troen på naturlig tilskudd, takket være en asiatisk mor som har det i sin tankegang fra fødselen av og sin kultur. Jeg testet det og merket ingen endring fra første stund. Jeg ble skuffet med det første. Men jeg fikk klar beskjed om å teste det over tid og å ikke gi opp. Jeg ga først opp, og kjente at det kanskje hadde en virkning likevel, så jeg bestemte meg for å fortsette. Virkningen var så AMAZING at jeg valgte å bli forhandler. Kun for eget bruk, fordi jeg ville ha prosentene. Jeg skjønte heldigvis raskt at dette var også noe jeg kunne gjøre på heltid, så jeg bestemte meg for å sette inn støtet og gå all in. Hvis dette var så bra på meg som jeg følte , så måtte jo hele verden få vite om det. Det var den følelsen jeg satt med.

Fire år senere...

Jeg føler meg dårlig til tider og sliter med helsen. Men når jeg ser på hva jeg orker den dag idag versus hva jeg orket for fire år siden så er forskjellen enorm. Jeg har blitt et JA-menneske og jeg føler stor mestringsfølelse. Bare DET gjør stort med helsen. Jeg har ikke angst for å bli syk, på den samme måten. For hvis jeg er dårlig en dag, så er jeg det. Det er det gode med å være selvstendig næringsdrivende og kronisk syk. Jeg ler mer , jeg smiler mer, jeg pynter meg mer, og jeg liker livet mer og mer. Jeg sier ja, istedenfor nei. Jeg lever fullt ut som den Eva jeg er født til å være. Jeg føler meg ikke lenger fengslet i egen kropp, og jeg kan jobbe mer så lenge jeg gjør noe jeg kan tilpasse etter egen kropp og eget liv.

Det er ingen tvil om at forskjellen er enorm. Det er ingen tvil om at min livskvalitet har blitt mye bedre. Det er dog heller ingen tvil om at alle kan få det bedre med seg selv, kronisk syk eller ei. Det handler bare om å gjøre de tingene som er rett for en, forme livet til hva man ønsker selv. Det handler om å finne det rette gullegget for seg selv, og jeg er så heldig som har funnet mitt ❤

2 Kommentarer

Victoria Larsen

12.12.2017 kl. 16:11
Så inspirerende å være så åpen!

byevass

12.12.2017 kl. 16:19
Victoria Larsen: åh tusen takk ?? er ikke enkelt å være så åpen, men samtidig så er det viktig å vise andre at de også KAN klare det :-)

Skriv en ny kommentar

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • By Eva
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no