hits

LIVET SOM KRONISK SYK

  • 12.12.2017 kl. 15:43

Eva for fire år siden versus Eva idag er virkelig en stor endring. Tenk hvor fort vi glemmer det vonde. Jeg husker hvordan jeg startet dagene med å porsjonere hva jeg orket og klarte. Noe tok jeg i sneglefart eller så tok jeg helt av for å ta igjen det tapte. Jeg husker hvordan jeg stresset med å legge meg tidlig, slik at jeg orket å yte 100% på jobb dagen etter. Mens jeg lå og ventet på søvnen hamret hjertet mitt raskt, fordi jeg var nervøs for at jeg skulle være dårlig og måtte ringe for å ta ut en egenmelding. Dette var mitt største mareritt. Dere vet kanskje hva slags følelse jeg tenker på, nemlig den dårlige samvittigheten av å ikke være på jobb, og å føle at man svikter de på jobb når man faktisk ikke kan være tilstede. Hele situasjonen stresset meg til tusen, noe som igjen gjorde meg syk. Jeg husker hvordan jeg kunne ligge på sofaen enkelte dager fordi jeg var så utmattet. Jeg orket såvidt å være mamma. Kombinasjonen med det stresset / tidsklemma og å være mamma, samt det å porsjonere ut riktig mengde energi på de rette plassene for ikke å bli utmattet var slitsomt bare det også. Jeg var et nei-menneske. Jeg kunne ikke være med på alt, fordi jeg måtte prioritere riktig og porsjonere perfekt. Brukte jeg for mye energi der, gikk det utover noe annet. For min del følte jeg meg nok også ganske så mislykket. Ikke hadde jeg talent i noe, ikke hadde jeg noen stor sunn hobby, men selvsagt prøvde jeg å finne noe. Så jeg har svitsjet mellom det meste. Prøvd og feilet, for å føle at jeg var talentfull i noe og for å føle på mestringsfølelsen jeg ikke hadde et snev av.

Så var jeg ved det vendepunktet, hvor jeg ikke mestret noe i det hele tatt. Nye medisiner, store doser intravenøst og alt ble med ett mørkt. Jeg var for å være helt ærlig; DRITT LEI!

Dritt lei meg selv, hvordan livet var og hvordan helsen var. Så jeg valgte å ta et tak. Jeg begynte å trene fast og kjente meg sterkere og sterkere. Jeg tok på nytt av et tak i kostholdet som også gjorde meg sterkere og friskere. Jeg valgte å snu tankegangen fra mørk til lys, noe som ikke ble gjort på en, to eller tre dager. Dette ble gjort over tid så lenge jeg hadde det rette fokuset og ikke ga opp. Jeg søkte noe nytt, noe som kunne gi meg mestring. Jeg forstod at den eneste løsningen var å ta i bruk grunderspiren min i magen, og få til noe eget. Jeg prøvde og feilet der også, men jeg ville fortsette å prøve, og ikke være en av de som ga opp. Er dere klar over hvor mange ganger de suksessfulle menneskene vi alle kjenner til har feilet? De har feilet stort og ofte har de feilet mange ganger. Men forskjellen på de og gjennomsnittet er at de ikke ga opp en eneste gang. De fortsatte å prøve. Man har jo heller aldri en garanti for hvordan det skal gå, men så lenge en selv har klokkertro på noe så er det det viktigste. Så, ikke bry deg om hva alle andre mener, men fortsett å følge din tro på deg selv. Jeg gjorde nemlig det.

Jeg kom over noe nytt igjen, med kosttilskudd som jeg følte jeg måtte prøve, siden jeg var i et mørkt hull. Jeg har alltid hatt troen på naturlig tilskudd, takket være en asiatisk mor som har det i sin tankegang fra fødselen av og sin kultur. Jeg testet det og merket ingen endring fra første stund. Jeg ble skuffet med det første. Men jeg fikk klar beskjed om å teste det over tid og å ikke gi opp. Jeg ga først opp, og kjente at det kanskje hadde en virkning likevel, så jeg bestemte meg for å fortsette. Virkningen var så AMAZING at jeg valgte å bli forhandler. Kun for eget bruk, fordi jeg ville ha prosentene. Jeg skjønte heldigvis raskt at dette var også noe jeg kunne gjøre på heltid, så jeg bestemte meg for å sette inn støtet og gå all in. Hvis dette var så bra på meg som jeg følte , så måtte jo hele verden få vite om det. Det var den følelsen jeg satt med.

Fire år senere...

Jeg føler meg dårlig til tider og sliter med helsen. Men når jeg ser på hva jeg orker den dag idag versus hva jeg orket for fire år siden så er forskjellen enorm. Jeg har blitt et JA-menneske og jeg føler stor mestringsfølelse. Bare DET gjør stort med helsen. Jeg har ikke angst for å bli syk, på den samme måten. For hvis jeg er dårlig en dag, så er jeg det. Det er det gode med å være selvstendig næringsdrivende og kronisk syk. Jeg ler mer , jeg smiler mer, jeg pynter meg mer, og jeg liker livet mer og mer. Jeg sier ja, istedenfor nei. Jeg lever fullt ut som den Eva jeg er født til å være. Jeg føler meg ikke lenger fengslet i egen kropp, og jeg kan jobbe mer så lenge jeg gjør noe jeg kan tilpasse etter egen kropp og eget liv.

Det er ingen tvil om at forskjellen er enorm. Det er ingen tvil om at min livskvalitet har blitt mye bedre. Det er dog heller ingen tvil om at alle kan få det bedre med seg selv, kronisk syk eller ei. Det handler bare om å gjøre de tingene som er rett for en, forme livet til hva man ønsker selv. Det handler om å finne det rette gullegget for seg selv, og jeg er så heldig som har funnet mitt ❤

SÅ BESTEM DEG DA

  • 28.11.2017 kl. 13:19

Skal jeg eller skal jeg ikke?

Det evige spørsmålet vi alle stiller oss selv, opptil flere ganger i livet. Noen ganger handler det om ekstremt store avgjørelser, andre ganger kan det bare være så enkelt som om man skal ta den biten med melkesjokolade eller ikke.

Når det kommer til det store perspektivet er det ikke enkelt å ta en avgjørelse, og dette spørsmålet blir ofte repetert , og tenkt igjennom opp og ned i mente. Vi stiller andre det spørsmålet på vegne av oss selv, og noen ganger hjelper det deg til å ta en avgjørelse, mens andre ganger gjør det deg enda mer forvirret.

Er du en av de som stiller deg selv dette «skal - skal ikke spørsmålet» når det kommer til store avgjørelser i ditt liv? Jeg stiller meg selv dette spørsmålet stadig, men ettersom jeg har lært meg selv mer å kjenne så ender det alltid opp med at jeg ender opp med den avgjørelsen som min egen magefølelse sier. Jeg kan spørre noen få stykker om råd, men det ender stort sett opp med det Eva hadde i tankene fra første stund. Det er ikke alltid det er den smarteste avgjørelsen , men da lærer jeg og erfarer noe nytt utfra det. Man kan ikke ta så på vei for alt, alltid.

Det er noe med det å starte å stole på seg selv. Ikke lytte til hva alle andre sier. Det handler om å handle, ta action rundt sine egne tanker eller ønsker , istedenfor at noen andre skal gjøre det for deg. Jeg hører altfor mange historier om mennesker som hadde store planer i livet, men disse planene ble lagt til side fordi noen andre mente det var galt. Hva tror dere disse menneskene gjør i etterkant ? Jo, de angrer for at de ikke lyttet til seg selv. De angret for at de lot noen andre påvirke deres egentlige lyst, og de føler den dag idag at det er for sent å gjøre noe med det.

Hva hvis du går med dette spørsmålet inni deg nå? Skal jeg eller skal jeg ikke? Lytt til deg selv! Hva vil du selv? Hva er grunnen til at du går med disse tankene ? Er det bra ? Er det dårlig? Hva er konsekvensene? Bryr du deg om konsekvensene eller vil du likevel gå for det ? Kanskje disse spørsmålene kan hjelpe deg til å ta en avgjørelse.

 

Så med dette avslutter jeg dette innlegget med et spørsmål til deg. Skal du eller skal du ikke ?

 

Xoxo Eva

 

PÅ INNSIDEN

  • 13.11.2017 kl. 11:03

Hvordan ser livet mitt ut om fem år ? Hva har skjedd ? Har jeg oppnådd mine drømmer og er jeg der jeg ønsker å være ?

Noen ganger føles det ut som om jeg har satt meg på et tog, som bare kjører og kjører , uten at jeg vet hvor det skal. Jeg lar det også føre meg, og jeg sitter bare der passiv og uvitende over hvor jeg skal gå av. Slik føles livet mitt noen ganger. Jeg vet ingenting. Jeg bare sitter der, og lar toget føre meg. Noen ganger går jeg i toget. Jeg går å leter, åpner nye dører og setter meg et annet sted. Jeg er på let, og impulsivt er jeg med på noe nytt. Noen ganger er det bra, noen ganger er det dårlig. Men jeg har overlevd hver gang frem til nå.

Noen ganger går jeg ikke i toget, men svever. Jeg vil helst gå, men får det ikke til. Beina vil bare sveve. Det ender aldri godt når jeg svever.

Jeg trenger å gå, jeg trenger å observere , og jeg trenger å ha beina på plass under meg.

Toget kjører i full fart. Men jeg har bestemt meg. Jeg har bestemt meg for hvor det skal føre meg. Det er slutt på at toget skal bestemme hvor jeg skal. Jeg trenger å være føreren i mitt eget liv. Fra nå og fremover.

header

  • 26.10.2017 kl. 20:10

Ny blogg!

  • 26.10.2017 kl. 18:47

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • By Eva
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no